Omtaler

“Jeg kunne ikke være mann i den verdenen.”

                                Om Las Malas/Slemme piker av Camila Sosa Villada

 

                                                             Av Andrea Ruiz

 

 

Camila ser bort fra kameraet og smiler glad, det høyre kinnet hviler i en hånd, umiskjennelig kokett. Den røde kjolen viser skuldrene og litt utringning. Hun ser fullendt og lykkelig ut. Skuespiller, forfatter og poet. Men for å komme til alt det, det selvsikre smilet inkludert, måtte Camila lære å slutte å være Cristian. Fra den argentinske småbyen Mina Clavero til provinshovedstaden Córdoba, fra Cristian til Camila; veien har vært vanskelig, voldelig, ensom og trist, helt til hun fant transsøstrene sine i Parque Sarmiento. Og med dem fikk kjenne på solidariteten, trøsten, beskyttelsen, og festen også. Det er disse hun hyller i romanen Las Malas/Slemme piker: «flokken min», som hun kaller dem

Parque Sarmiento er den største grønne oasen i millionbyen Córdoba. Her finnes både fornøyelsespark og en dyrehage – skjønt begge står og forfaller – spisesteder, turstier, skulpturer. Like ved på den ene siden ligger byens bussterminal. På den andre er universitetet og campus nærmeste nabo. Om dagen myldrer det av folk som trener, studenter og turister. Om natten forvandles parken til noe helt annet:

“Om nettene blir den vill. Transvestittene venter under greinene eller ved bilene, deres fortryllelse mørk som i ulvens gap, foran statuen av Dante, den historiske statuen som har gitt navn til parkens store aveny. Hver natt klyver transvestittene opp fra helvetet ingen skriver om, for å gi våren tilbake til verden.”

En natt finner transvestittene i parken en nyfødt baby, forlatt i buskene. Tía Encarna (Tante Inkarnert), «moren vår”, bestemmer seg for å adoptere den og tar den med seg til pensjonatet hvor hun bor. Babyen blir døpt av en trans-machí (sjaman) og de gir den navnet Øynenes glans. 

Parallelt med fortellingen om dette søsterskapets skjebne, om hver enkelt medlems historie, som Tía Encarnas kjærlighet til Mannen uten hode, består romanen i passasjer der Camila trekker seg tilbake og erindrer sin egen reise, til det stedet hun er i dag. Om oppveksten i fjellene med en voldelig og alkoholisert far som forakter henne og spår et liv for henne i grøfta. Om en resignert mor som ikke forstår hvorfor sønnen hennes er sånn, så annerledes. 

Las Malas forteller en historie om transpersoners virkelighet som Argentinas sosiale samtale  ikke tar opp i seg. Forfatteren velter alle fordommer overende og gir en helt egen stemme til en kjønnsidentitet de fleste bare kjenner til fra politisaker i avisene, eller fra glansen av transvestittene som er en del av underholdningsbransjen. Sosa Villada forteller om kjærlighet og lyst, og om bekymringene knyttet til kroppen hun har måttet kjempe sånn for å få gjøre til sin: 

“En dag besvimte jeg midt på gata, jeg visste ikke hvorfor. Helt siden barndommen hadde jeg opplevd å besvime sånn, plutselig. Denne gangen våknet jeg uten følelse i armen, jeg var forvirret og hadde vondt. Jeg hadde falt rett i hundebæsj og ingen hadde hjulpet meg opp; folk gikk rundt transvestittens kropp, de våget ikke se på henne. Jeg reiste meg, innsmurt i dritt, og gikk hjemover i visshet om at det verste allerede hadde skjedd: Faren var langt unna, faren grep ikke lenger inn, jeg trengte ikke være redd. Folks likegyldighet den dagen ble en åpenbaring for meg: Jeg var alene, denne kroppen var mitt ansvar. Det fantes ingen distraksjoner, ingen kjærlighet, ingen argumenter, uansett hvor uimotsigelige de måtte være, som kunne ta fra meg ansvaret for kroppen min. Og da sluttet jeg å være redd.”

 

Las Malas

Camila Sosa Villada

Tusquets, Rara avis-kolleksjonen

Buenos Aires, 2019

ISBN 978-987-670-481-6