Illustrasjon, Omtaler

Fiksjon og overlevelse

                                                                         Av Andrea Ruiz

For noen uker siden, da koronaviruset bare var en foruroligende nyhet fra Kina, kom min venninne Mercedes på besøk. Vi dro på kino (vi så Les Miserables, en polititour gjennom Paris’ fattigstrøk inspirert av Victor Hugos klassiker), vi gikk for å spise og for å henge i alle bokhandlene langs Avenida Corrientes. Jeg anbefalte Feberdrøm av Samanta Schweblin og China Irons eventyr av Gabriela Cabezón Cámara for henne. Selv bestemte jeg meg for Agosto/August av Romina Paula – fra den uendelige listen over alt jeg har til gode å lese.

 

Jeg hadde fått mange referanser og anbefalinger knyttet til den 41 år gamle forfatteren, som i tillegg til å skrive bøker er dramaturg, skuespiller og filmskaper. I januar i pestens år hadde Fernando Salems film La muerte no existe y el amor tampoco hatt premiere. Den baserer seg på Agosto, Romina Paulas andre roman, som først ble utgitt i 2009 og som nå er ute i femte opplag. Så, tiden var inne for å tre inn i Paulas univers.

Men så ble boken liggende i bokhylla til midt i april, da jeg begynte å lese den som del av et aftensritual vi innførte, moren min, en av søstrene mine og jeg, i løpet av karantenedagnne som har vart i to måneder nå – og fortsatt skal vare. Hver ettermiddag før middag, etter å ha sendt hverandre meldinger om dagens donter, ringer de meg eller så ringer jeg dem og så leser jeg et kapittel for dem (eller to, eller et halv, avhengig av hvor langt det er og hvordan jeg føler meg).

Emilia reiser fra Buenos Aires til Esquel for å gjennomføre en avskjedsseremoni. Fem år etter barndomsvenninnens død skal de spre asken hennes og faren har bedt Emilia om å delta.

             Jorge sier at kroppen kan graves opp nå, kroppen din, at nå kan du graves opp, jeg mener, nå kan de disponere over deg. At nå som den juridiske ventetiden for gravåpning har utløpt, kan de hente deg ut av den anonyme graven og disponere, disponere over kroppen din.

Bussreisen sørover mot Patagonia er også en underlig hjemreise, til ungdomstiden og en forelskelse som ble igjen der. Det er også et gjensyn med faren, badet i kjærlig likegyldighet, med gamle venner og den konstante tilstedeværelsen av spøkelset av venninnen. Emilia tar inn på rommet hennes hvor alle tingene hennes fortsatt ligger, hun sover med katten hennes, kler seg i klærne hennes, leser notatene venninnen la igjen på lapper og i notatbøker.

            Jeg må si at først ga det meg en vanvittig forbauselse og angst, tanken på at jeg ikke egentlig kjente deg, selv om nei, selv om det også var idioti, for gjett om jeg kjente deg, ingen bedre enn meg. Jeg likte akkurat det også, at det var sider ved deg jeg ikke rakk å bli kjent med, det likte jeg, at du ikke ga meg alt, eller viste det, at det var ting du sparte til deg selv. Tenk det, det skulle vise seg at du var slu.

Jeg leser at Agosto er en brevroman. Det tror jeg ikke. Riktignok er boken skrevet i andreperson, men det finnes verken svar eller forventninger om svar. Det er heller snakk om en umulig dialog, den vi har med våre kjære som har dødd, ispedd bruddstykker av samtaler fra fortiden, tanker om hvordan det kunne ha blitt. Det er også en tekst som kler sin egen prosess naken, som forsøker å  utradere sensuren som foregår mellom tanke og tekst. Derfor oppleves den så tett på det muntlige.

             Faen ta, her og nå, i all euforien, med Juli, med sør og kulda, med alkoholen, med tiåret, det tidligere, det som former oss, tenker jeg på deg. Du kommer til meg, du viser deg for meg om natta, jeg forstår at du ikke er her, at jeg ikke kan fortelle deg dette selv om jeg later som, aldri mer forteller deg det, det er noe jeg fortsatt ikke kan forstå.

Agosto er en historie om sorg, en roadmovie gjennom Patagonias landskap, en fortelling om engstelse og usikkerhet. Et spørsmål om kjærligheten og ettervirkningene.

Men i denne globale marerittsmåneden mai, ble Agosto også et ritual for kontakt og en måte å overleve på.

Agosto

Romina Paula

Entropía forlag

5. opplag

ISBN: 978-987-24797-5-6