Vero Stewart, del equipo fundador, ofrece un "poema sacrificial" entre rondas. Foto: Juli Ortiz
Nyheter

Poetlek

Søndagskveldene er den ideelle tiden for poesislam. Det vet de og det kjemper de for, poetene som samles i bydelen Almagro i Buenos Aires, med bevegelsen Justa Poética Slam.

Av Andrea Ruiz

Belysningen består i stearinlys på bordene og en lyskaster rettet mot mikrofonen foran en grønnmalt vegg. Salen fylles i et søndagsbedagelig tempo og Amy Winehouse spilles over høyttalerne. Sakte, men sikkert blir det folksomt og når klokka nærmer seg ni, starter konkurransen. Seremonimesteren starter med å si at hvis det er få publikummere idag, så er det Game of Thrones sin skyld.

 

Vero Stewart leser sine egne dikt mellom deltakernes opptredener.
Foto: Juli Ortiz

Sesong 4, episode 5

Denne påskesøndagen er det flest jenter (faktisk er det bare én gutt som har gått videre til denne andre runden) og diktene handler om kjærlighet, om det å være lesbisk, abort, svik, politisk virkelighet og jammen også fotball. Noen leser etter hukommelsen, andre fra løse ark, andre igjen fra mobilskjermene sine. Etter hver opptreden leser initiativtaker Vero Stewart sine egne dikt, helt til dommerne er klare til å avgi sin dom, som hen gjør (de bruker kjønnsnøytralt språk under arrangementene) ved å løfte karakterer fra 1-10 i været. Ettersom konkurransen blir mindre, stiger stemningen, til det halvannen time senere står to finalister igjen, etter to runder og en hittil uvanlig omkamp. Denne kvelden er det Sofía Arriola som stikker av med seieren, og hun går dermed videre til den store finalen 12. mai. For premien er nettopp det: Å få fortsette å konkurrere. Pluss et lite påskeegg, i tillegg til avslutningsapplausen.

 

Maia Duek
Foto: Juli Ortiz

 

Previously…

Bevegelsen, som bare går under navnet La Justa (som kan oversettes med Tevlingen, men også Den rettferdige) ble etablert i juli 2016, på initiativ fra Mana Bugallo, Julia Kornberg, Eric Bareimbom, Mili Morsella, Daniela Felitte, Maia Duek, Germán Amato y Verónica Stewart. De brukte Bareimboms erfaring fra poesislam i Chicago til å lage sin organisasjonsmodell. De ønsket å være en seriøs slam-bevegelse, med tydelige regler og mål om å vokse og utvide nettverket med andre slam-grupperinger. I etterkant har de opptrådt i både Santa Fe by og Bariloche. Aktivitetene finansieres av pengene som havner i lua de sender rundt blant publikum hver søndag.

La Justas seriøsitet bestemmes av et sett enkle og helt klare regler (hvilket kulturelt sett ikke er noen selvfølge): Hver performance må holde seg innenfor makstiden på 3 minutter og 10 sekunder (dette er den samme reglen alle poesislam-arrangementer bruker), tekstene må være egne og det er ikke lov til å bruke andre gjenstander enn et ark eller en skjerm å lese diktet sitt fra.

Sesongen består i fire serier av fire slamopptredener (tre er åpne og en er lukket) og foregår om sommeren og høsten. Lagene settes sammen av vinnerne fra de fire finalene. I årets andre halvdel organiserer La Justa ulike eventer – bestandig på søndager – som åpen mikk, konserter med poesi og musikk og konkurranser mellom de ulike lagene.

Alvoret knyttet til reglene og organiseringen, og gleden og entusiasmen i hvordan folk nyter ordleken, er uendelig, der ordene som blir valgt, blir det for å si noe annet enn det som blir sagt. Metaforer i sin mest euforiske stand, uansett om det er for å sette ord på smerte, svik eller den økonomiske krisen.

 

Vinneren av andre runde: Sofía Arriola
Foto: Juli Ortiz

 

Nedrykk

 

Jeg mistet deg ikke

Da regnet gjorde at kampen ble avlyst

Jeg mener, den dagen du gikk fra meg

Men det var da jeg jeg starta nedrykket til 1. divisjon

Laget ditt var liksom så stort, mens jeg bare spilte på hjørnet i nabolaget

Du begynte å herje banen i andre klubber

Alle gratulerte deg med all scoringa

Uten å bry seg med de målretta skadene dine

Jeg smilte i gatene med folk som gikk i dine farger

Jeg sto ved mål og la strategier for hvordan jeg skulle spille ut når du bare spilte inn

Om jeg skulle spille høyt eller ligge i forsvar

Slippe å havne på benken igjen

Jeg ga dommeren skylda for mislighetene

Sa du filmet

At du måtte få gult kort

At du måtte utvises hvis du ikke spilte fair 

Gjennom hele den forestillingen la du ikke merke til at du mistet meg

Kanskje du ikke var så interessert i noen vennskapskamp

Men en dag, etter å ha løpt og løpt, slapp jeg pusten ut og ut kom det siste jeg hadde av deg

Jeg mistet deg

Og jeg løp som en gal med alle fargene mine

Klokka fem om ettermiddagen

Mens alle var på vei hjem fra jobben en tirsdag

Jeg dro for å feire ved obelisken

Jeg ropte og krevde sangene våre tilbake

For å gjøre dem mine igjen

Noen pep meg ut, andre hev seg med

De løftet meg opp på skuldrene sine for at jeg skulle ryste enda sterkere

Å miste deg var ikke som å vinne en pokal

Men som å kvitte meg med alle bristene du etterlot i meg

Jeg mistet deg

Og la oss håpe at du er så opptatt av noe annet

At i dag ville alle kjøpt deg for millioner

Hele kjekkas europeisk hårklipp trending topic-pakka

Og den lille lesbegullmedaljen din

La oss håpe at akkurat nå

Har du skrudd på TV-en for å se hvor blodfan jeg er

Farlig

Sånn at neste gang

Blir du livredd for å møte meg til kamp

(Sofía Arriola)

Photo: Mili Morsella

La Justa Facebook