Forfattere

Norah Lange og bokhandleren i Montevideo – historien som ga liv til Yonder

I 2013 reiste den norske forfatteren og oversetteren Gunstein Bakke til Sør-Amerika for aller første gang. For å gjøre seg kjent med Argentinas historie, leste Bakke en biografi om den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges, skrevet av en viss Edwin Williamson, som i boken insisterer på at Norah Lange – en kvinnelig argentinsk forfatter med norske aner – var Borges’ store forelskelse og muse gjennom hele hans liv. Bakke visste ingenting som helst om familien Lange, og bestemte seg for at han ville finne et originalverk av henne på veien gjennom hennes rike. Derfor gikk han inn i alle bruktbokhandlerne han fant i Argentina, Chile og Uruguay. Men det var ikke før i den aller siste, i gamlebyen i den uruguayanske hovedstaden Montevideo, at han fant Raúl og bokhandelen hans, og jakten bar frukter. Der tilbrakte han flere dager med Raúl, i samtale om begges favorittmusiker Leonard Cohen, og Norah Lange. «Du må oversette denne», sa Raúl og ga ham memoarene Cuadernos de Infancia. Bakke kunne omtrent ikke et ord spansk. Men har man lyst, er vel alt mulig.

Fem år senere så Notatbok frå ein barndom (Samlaget, 2018) dagens lys.

Norah Lange - samlaget

Det samme året traff oversetter Signe Prøis og Gunstein Bakke hverandre under et arrangement om kvinnelige argentinske forfattere i regi av Deichman og Tidsskriftet Mellom, der de begge var en del av programmet. Signe ble så inspirert av historien om hvordan Norah fant veien til norsk. Visste Raúl at boken til slutt var blitt oversatt? Nei, de to mennene hadde ikke holdt kontakten. «Da syns jeg du skal dedikere et eksemplar til ham, så tar jeg det med meg nedover når jeg skal dit i november», sa hun, og sånn ble det.

I november 2018 kom Signe tilbake til Montevideo for første gang siden hun flyttet derfra tre år tidligere, og ble gjenforent med sin venninne, den uruguayanske illustratøren og kulturpådriveren Caro Curbelo. «Vi må finne bokhandelen til Raúl», sa hun og fortalte om boka. Gunstein Bakke hadde ikke husket akkurat hvor bokhandelen lå eller hva den het. I løpet av noen lunsjtimer den mandagen saumfarte de samtidlige bokhandlere i gamlebyen, og spurte etter Raúl. Men ingen kunne hjelpe. Ingen kjente Raúl.

Til slutt gikk de tilbake til et antikvariat som hadde tatt lunsj første gang de så innom, og eieren der sa «det må jo være han Rául med den lille bokhandelen på Bartolomé Mitre-gata». Så dit gikk de. Og der lå El Aleph (så klart, det gir mening, El Aleph, Borges, Norah). Men: Det var stengt. I løpet av den korte tiden hun var i byen, gikk Signe tilbake sikkert femten ganger til. Stengt.

Raul Libería El Aleph, Montevideo
Raúl, bokhandelen «El Aleph», Montevideo.

«Legg igjen boka», sa Caro da de tok farvel. Det måtte jo skrives en skikkelig slutt på denne historien. En drøy måned senere dukket det opp en melding på Signes telefon: «Oppdrag utført!» og bilde av Raúl med boken til Norah Lange i hånda, oversatt til nynorsk av Gunstein Bakke.

Ringvirkninger. Det er det vi ønsker å skape med Yonder. Mange koblinger av dette slaget.