Forfattere

Minner fra fangehullet

Kristina Vahl

Mauricio Rosencof (f. 1933) er en uruguayansk forfatter, manusforfatter og journalist. I 1973 ble han fengslet på grunn av sin tilknytning til Tupamaros-bevegelsen. Fra 1973 til 1985 satt han fengslet, som ett av militærdiktaturets «gisler». Fangenskapet utgjorde tolv år i isolasjon og minimal kontakt med omverdenen. Rosencof satt fengslet i samme fengsel som Eleuterio Fernández Huidobro og José ”Pepe” Mujica, og senere ble de stadig flyttet fra sted til sted. Tross isolasjonen klarte gislene å kommunisere med hverandre ved å banke beskjeder med morsekoder gjennom veggene. Diktet Compañero/Kamerat, som er oversatt her, ble skrevet på denne måten.Diktet var en gave fra Rosencof til Huidobro en gang de hadde regnet seg frem til at det var bursdagen hans. Andre dikt ble skrevet på små lapper og smuglet ut i foldene i skittentøyet som Rosencof leverte til familien sin for vask. Disse diktene, skrevet i isolasjon og under umenneskelige forhold, av en forfatter holdt som gissel av et regime bestemt på å gjøre ham gal, vitner om hvor sterk menneskets skaperkraft og overlevelsesinstinkt kan være. Boken disse diktene er hentet fra, Memorias del calabozo/Minner fra fangehullet  fra 1987, er et vitnesbyrd der Rosencof og Huidobro forteller om det de opplevde de tolv årene de satt i fengsel. I 2018 kom filmen La noche de doce años / Tolvårsnatten (regissert av Àlvaro Brechner), basert på Memorias del calabozo.  

 

Og hvis dette hadde vært mitt siste dikt,

opprørsk og ulykkelig,

Tynnslitt, men intakt,

ville jeg bare skrevet ett eneste ord:

Kamerat.

-Hvor er fuglen din, lille fjær?

-Fuglen min er en drøm. Den har fløyet.

-Kommer den tilbake?

-Den drar aldri sin vei:

Den flyr og forblir,

Slik som alt det drømte flyr og forblir.

 

På en liten lapp skrev du “Jeg er så glad i deg, pappa”,

og blåste den opp i luften

den svevde og svevde som en forvillet fugl

som forlater redet på sin første flytur.

 

Gjennom den lette luftens sporløse stier

på leting etter den ukjente vei

dro den for å vekke den sovende drømmen

som dag ut og dag inn venter på en budbringer.

 

Den danset nølende foran gitteret

den snøhvite papirlappen som dalte fra himmelen,

og da forsto mitt forbløffede blikk.

 

At den fjæren som falt til ro på bakken

var brevet der hvor min lille bie

sendte meg sin honnings trøst.

 

Alle diktene er hentet fra Memorias del Calabozo/Minner fra fangehullet,  Mauricio Rosencof og Eleuterio Fernández Huidobro, Ediciones de la Banda Oriental, 14. utgave Montevideo 2018 (1.utgave: TAE, Montevideo, 1987)

Oversatt fra spansk og presentert av Kristina Vahl