Foto: El País
Forfattere

Forfatterhverdag: Samanta Schweblin

Hjemme i toromsleiligheten sin i Berlin har Samanta Schweblin tre skrivebord. Men når hun skal skrive skjønnlitteratur setter hun seg ved det som står midt i rommet og som hun har døpt «Flygelederen». Bare derfra kan ordene få den retningen hun vil.

 

Illustrasjon: Litteraturhuset i Oslo

 

Fortell oss om den første betalte skrivejobben du hadde?

Det var til en antologi på det spanske forlaget Siruela. Det føltes som å vinne en pris, for jeg hadde så å si ikke utgitt noe som helst og hadde stor beundring for det forlaget og forfatterne deres. Men de betalte bare 50 dollar og sendte meg ikke et eneste eksemplar. Av de 50 dollarene beholdt det argentinske forlaget mitt halvparten. Så jeg tok med meg de 25 dollarene jeg hadde igjen ned på bokhandlergata Avenida Corrientes for å kjøpe antologien, men det var ikke nok til å betale for det den kostet.

Hvor jobber du vanligvis?

Ved skrivebordet. Jeg har tre skrivebord i en toromsleilighet. Skrive-skrivebordet har jeg døpt Flygelederen og det er det eneste som ikke står inn mot en vegg. Jeg har nemlig en teori om at man må kunne sette seg ved alle skrivebordets fire sider når man skriver skjønnlitteratur på det. Et skrivebord som står inn mot veggen leder ingen steder, det står bare og stanger inn i det samme materialet hver eneste dag.

Hva er den beste tiden på døgnet, det beste stedet og den beste musikken å bli inspirert av?

Om morgenen, i løpet av en effektiv gåtur gjennom Treptower Park, med Keith Jarrets The Köln Concert, Nina Simones Sinnerman eller Gustavo Santaolallas Roncoco på øret.

Vi har alle øyeblikk der vi tviler på egne evner. Hva gjør du da for å samle mot og fortsette?

Når jeg tviler på materialet jeg jobber med, siterer jeg min store læremester Liliana Hecker: «De første utkastene er et nødvendig onde“. Når jeg tviler på meg selv som forfatter, som offentlig person, har jeg virkelig ikke noe som kan redde meg og da føles det bare som at jeg i stedet for å klare meg stadig bedre, bare klarer meg verre. Men jeg håper at jeg klarer å fortsette å legge energien min i arbeidet, for det er det som gjør meg aller lykkeligst.

 

Har du 3 samtidsforfattere og bøker de har skrevet som du vil anbefale?

Salt Slow” av Julia Armfield, «China Irons eventyr” av Gabriela Cabezón Cámara og “Arkiv over bortkomne barn” av Valeria Luiselli. 

Og 3 store gjennom alle tider?

Franz Kafka, Shirley Jackson og Ray Bradbury.

Hva jobber du med nå?

Jeg holder på å skrive en lang fortelling, som kanskje kan bli en ny kortroman, men det er altfor tidlig å snakke om den. Jeg er alltid redd for å snakke om materialet jeg er midt i, redd for å røre ved noe som er veldig skjørt og plutselig kan gå i stykker.

 

Samatha Schweblin (Buenos Aires, 1978) er en argentinsk forfatter. Hun har utgitt tre romaner og tre novellesamlinger, har blitt oversatt til tjuefem språk og vunnet en rekke priser. Romanen Feberdrøm ble kortlistet til den prestisjetunge ManBooker-prisen i 2017.

 

Feberdrøm